SESELWA I RESTE SOLIDER
Sanmenm Lakle Nou Sikse!


I ankor tro boner pour selebrasyon, me sa pa devret anpes nou atir latansyon lo serten levennman ankourazan dan konteks nou progranm reform ekonomik.

Lannen fek konmanse e parey nou ti’n dir oparavan, 2010 i en lannen prometan pour lekonomi Sesel.

Fitch i donn Sesel en Grad ‘B’

Senpleman dir, sa nouvel ki Fitch Ratings in donn Sesel en grad ‘B’ i konfirmasyon ki progranm reform ekonomik Sesel pe vreman anmenn bon rezilta. Byensir sa i tre bon nouvel pour envestiser etranze akoz i donn zot ankor plis konfyans dan stabilite ekonomik Sesel.

Amelyorasyon dan sitiasyon det eksteryer Sesel i parmi bann rezon prensipal par deryer sa nouvo devlopman ki anmenn en gran soulazman pour tou nou dimoun. Fodre note ki bon rezilta dan progranm reform ekonomik Sesel, sirtou lefet ki dan plizyer ka Sesel pe kontinnyen depas tou lekspektasyon, i en fakter mazer ki’n ogmant konfyans dan soutenabilite det eksteryer Sesel. Restriktirasyon det eksteryer Sesel par Paris Club ek lezot krediter etranze, in osi kontribye pour anmenn plis stabilite finansyel ek konfyans an sa ki konsern det eksteryer nou pei.

Lekel sa Seselwa ki pa santi li fyer letan bann lorganizasyon renonmen lo nivo enternasyonal (parey IMF, Labank Mondyal ek Fitch Ratings) i kontinnyen repete ki kantite zot enpresyonnen avek lafason ki lenplimantasyon nou progranm reform ekonomik pe ganny fer? Zot osi fer kler ki Sesel pe rikord bann rezilta enpresyonnan dan konteks ekonomik global, kot plizyer pei bokou pli devlope, avek bokou plis resours ki nou, pe fer osi fer fas avek difikilte.

To lentere lo lón: ki labank pou fer?

Prezidan Michel pe demann bann labank komersyal pour revwar lentere ki zot sarze avek bi kree plis loportinite pour biznes, ki an retour pou kapab anmenn plis devlopman ekonomik.

Minister Finans ek Labank Santral osi pa’n tarde e zot in deza konmans en dyalog avek bann labank konmersyal. Piblik an zeneral, me sirtou bann ki ti a kontan leve e debrouye dan zot pti biznes, pe esper en desizyon pozitiv avek bokou pasyans.

Nou swete ki sa bann labank a zwe zot rol dan devlopman ekonomik nou pei byen aktivman e pa tarde pour fer desann lentere lo lon ki zot donnen, sirtou la kot zot pe pli benefisye atraver en klima ekonomik ki bokou pli stab ki an 2008, kan zot ti annan rezon valab pour fer monte to lentere lo zot lón.

Ozordi sitiasyon in sanz konsiderableman e menm lenflasyon in desann pour vin 0.5%. Alors, in plis ki ler pour sa bann labank konmersyal pas enpe sa bann benefis lo zot kliyan.

Seselwa in koste pour Haiti

Devastasyon okazyonnen par sa tranblemandter Haiti ek soufrans ki sa dezas in ogmant lo sa pep ki ti deza pe pas dan pa mal problenm, i vreman tousan. “Maler pa averti”, parey dikton Kreol i dir, e ankor en fwa Seselwa pe montre ki degre i solider avek son frer ek ser, nenport ki kote dan lemonn, dan ka maler.

Menm si dan konteks ekonomik Sesel pe pas dan en moman difisil, san ezitasyon Seselwa in met lanmen dan zot pos e fer kontribisyon finansyel pour ed sa pep fer fas avek sa dezas ki’n frap zot pei. An plis ki sa, bann artis lokal osi in koste pour fer en konser mizikal avek bit ranmas larzan pour fer ankor donasyon.

Sa kalite leker ouver, parey nou dir, in touzour en karakteristik pep Seselwa ki fer nou fyer; sa zenerozite i reste en valer enportant ki inifye nou konman en nasyon, alors fodre zanmen nou les sa perdi.

Fodre pa nou bliye ki enn bann pli gran leson ki nou’n kapab aprann antraver sa progranm reform ekonomik, se ki dan bann moman difisil fodre ki nou ini e koste zepol ansanm pour kapab fer plis lafors









SESEL SA

Semenn pase pandan louvertir miting marketing tourizm, Prezidan Michel ek Msye Alain St. Ange tou le de dan zot diskour ti servi en lekspresyon de mo ki evok en kantite lemosyon e provok bokou refleksyon: Sesel Sa!

Nou kapab apel li en slogan oubyen tenm, e i fer mwan rapel tou sa bann oparavan ki’n ralye sa pep dan en sel bi. Eski nou vreman kapab oubliy “Ale Sesel!”, “Selebre Sesel”, “Pour lanmour Sesel”, “Koste Seselwa” e menm sa bann an Angle ki’n fer nou konsyan ki nou inik omonn: “Unique by a thousand miles”, “Flying the Creole spirit”.

Se bann slogan ou tenm ki al pli lwen ki patriotizm. Zot osi donn nesans dan nou en santiman lanmour pour ou pei, pour ou pep, santiman kamaradri avek ou prosen, linite ek lafyerte.

Sesel Sa! Petet lannen prosenn nou a dan pozisyon pour kriy a otvwa sa slogan. Ozordi nou lendistri tourizm pe ganny en nouvo depar avek bann linisyativ ki STB pe pran; aprezan nou bann zenn profesyonnel ki pou reprezant nou aletranze. Wi, sa i fer nou fyer!

E preparasyon nou bann atlet pour wityenm Zwe Dezil lo nou later lannen prosenn pe komanse. Nou pe met nou pare pour en gran lakonplisman. E ler nou pou kriy “Sesel Sa!” nou ava pe demontre nou lafyerte pour sa ki nou’n akonplir.

Sesel Sa! Prezidan Michel i dir ki napa pli meyer fason pour dekri sa nouvo lespri partenarya ki pe anvair Sesel, kot i annan plas pour li devlop plis ankor ant sekter piblik ek prive; en santiman lafyerte for pour nou pei e en lapresiasyon fason viv inik pep Seselwa.

Lafyerte i vedir gran plezir e en santiman lakonplisman. Lakonplisman i bezwen komitman tou dimoun si nou anvi reisir dan le fitir, si nou anvi zwenn target ki nou pe set pour nou lavenir. I vedir disiplin baze lo lafyerte personel, lo port atansyon bann pti detay, lo respe mityel e lo konfidans.

Lafyerte se konportman pli pozitiv, ek rezilta nou travay ki donn nou plezir e ki rann nou ere. Se en latitid ki separ lekselans avek medyokrite.

Sesel Sa! Napa nanryen mal ek Sesel ki nou pa kapab rezourd avek sa ki byen ek Sesel. Se sa nou lafyerte. En lafyerte ki ogmant kreativite, prodiktivite, linovasyon.

Nou pa kapab donn dimoun lafyerte, me nou kapab ofer zot sa leksplikasyon, sa lantant, sa motivasyon ki fer zot al rod sa lafors anndan zot lekor e trouv zot prop sans lafyerte. Sesel Sa! i kapab fer li



Ki ou a pe dir?


Sa ki’n pare i boykot tou keksoz. I pa ni oule pran responsabilite son bann aksyon.

I les larestan dan zot demerd. Lekel ki nou blanmen? Sa ki kontinyen tay deryer